Vi unge hører hele tiden om den store fornorskningen av de eldre generasjonene og hvor tøft og hardt det var å vokse opp i en tid hvor det å være av samisk opprinnelse var noe stygt og ekkelt. Veldig mange valgte å legge det samiske bort og leve som en "god" nordmann. Her finnes det mange hjerteskjærende historier bredt ut over hele sápmi
Den samiske oppvåkningen har for lengst startet, og murrer seg stadig større. Dagens ungdom tar på gápptien (kofta) så stolt man kaDen samiske oppvåkningen har for lengst startet, og murrer seg stadig større. Dagens ungdom tar på gápptien (kofta) så stolt man kan være. De to siste samiske seierne er jo at på Fovsen (fosen) bestemte høyesterett at vindmøllene var satt opp uten gyldig konsesjon og dermed er ulovlige, i Riehpovuotna (repparfjord) trakk tyske Aurubis seg fra å kjøpe opp kobberet fra Nussir. I tillegg vises giellavahkku (språkuka) i store mainstream media som eks. God morgen Norge.n være. De to siste samiske seierne er jo at på Fovsen (fosen) bestemte høyesterett at vindmøllene var satt opp uten gyldig konsesjon og dermed er ulovlige, i Riehpovuotna (repparfjord) trakk tyske Aurubis seg fra å kjøpe opp kobberet fra Nussir. I tillegg vises giellavahkku (språkuka) i store mainstream media som eks. God morgen Norge.
Fokuset i dag på at samisk språk er viktig og stor satsning på samiske lærere både på skole og i barnehage slik at de neste generasjonene med samiske barn og unge ikke må ta samme kamp som generasjonene før har måttet ta med skole for å få rettighetene sine på samisk språk er noe av det viktigste arbeidet som gjøres i dag.
Bodø er byen det skjer
I alle fall de neste årene mot 2024. Bodø blir kulturhovedstad og via det samiske senteret skjer det mer samisk i bybildet.
Bodø2024 vil satse en god del på samisk, de skal etter hvert få opp en samisk koordinator og samarbeider med Stormen samiske senter, Márkomeannu og Noereh.
Dette samarbeidet la vi merke til under samisk språkuke som var i uke 43 med veldig mange arrangementer.
Endelig er det samiske opp og frem i Bodø by. Vi samer skal vises og vi vil bli en del av den europeiske kulturhovedstaden.
Her i byen får det fremover. Det jeg sliter med å finne her er det lokale engasjementet. Når Bodø/glimt spiller kamp ser vi flagg for hver meter vi går i byen, når det er prideweek flagges det hos mange bedrifter. Selv om det ikke er pride her i byen, men nede i Oslo.
Under samisk språkuke så man lite til dette hos bedrifter. Jeg vil bare påpeke at man må ikke ha ett arrangement for å fremme samisk språkuke/6.februar. Det å ta en del i det samiske for bedriftene i byen burde ha vært mer normalt. Det å ta seg tid til å merke ved kaffekoppene på en café med káffagåppå krever for eksempel minimal innsats samtidig som det vil få den samiske delen av befolkningen i byen til å føle seg sett. Ordet er raskt å finne da man har ordbøker på app.
Ett eksempel er Dama di. Allerede i 2012 fikk de lulesamisk navn. (Nissunat. Dajdda, doasso ja barra) I bakgården finner man masse prideflagg. Dama di har med dette klart å dra til seg en stor andel av det skeive miljøet for at der vet man at man er velkommen. Det samme gjelder på det samiske. Som under språkuka hadde jo de samisk konsert der og alle de andre kveldene var det der vi samlet oss.
Det å ta i bruk samiske for bedrifter kan gjøres mye enklere en å faktisk lage ett helt nytt skilt slik som dama di gjorde, men små hverdagslige ting som å merke over krus eller å merke toalettet med hivsik.
Slike småting kan få samer i Bodø til å velge å begynne å bruke bedriften for at man føler seg sett og ønsket. Dermed kan også omsetningen øke.
Som homofil blir jeg kjempestolt av å være skeiv den siste uka i juli når man ser prideflagget overalt, jeg har også lyst til å føle på den same stoltheten over mine samiske gener og føle at jeg er verdsatt også på den måten
På den andre siden vil vi jo også gjøre byen attraktiv for ungdom rundt i regionen vår. Vi vil heller få samisk ungdom i Salten til å velge Bodø over de andre byene. Vi har ikke faste samiske møteplasser ut over det stormen samiske senter arrangerer. Vi må huske at vi bor i en by og at det kun er en person som er ansatt der. Er det andre arenaer i byen som også kan ta et heisatak for å løfte frem og engasjere? Har vi nok ildsjeler i næringslivet til å gjøre mer ut av samisk språk i byen? Har vi ildsjeler privat som har lyst til å skape flere arenaer? Eller står alt og henger på den ene samiske rådgiveren på stormen?
Hvordan får man et samisk tilbud som gir positive ringvirkninger i de samiske miljøene? Bør vi få et bedre samarbeid og flere folk inn på banen slik at man kan holde seg mer aktuell regelmessig?
Vi har to måneder igjen av dette året. Så er det to år før 2024, synes vi at det gjøres nok for samisk språk og kultur i Bodø? Er dette nok til å vises frem i den europeiske kulturhovedstaden i 2024?
